Slik bruker du sjakk i mattetimene

– Vi gjør det altfor lite, sier rektor. Se hvordan sjakk kan lære barna å lese buss-tabeller!

• Gratis registrering til Sjakk5ern her og Sjakk9ern her, frist 20. februar

«Utforsking i matematikk handlar om at elevane leiter etter mønster, finn samanhengar…», heter det i læreplanverket for matematikk i 1. til 10. trinn.

Det høres ut som et sjakkparti. Og du kan fint bruke sjakk innenfor læreplanen.

I nyhetsbrevet i januar snakket vi med Tjongsfjord skole i Rødøy i Nordland som er med på Sjakk5ern og som også benytter sjakk i timene.

Vi vet at det er mange andre som gjør det samme.

Her er noen eksempler til inspirasjon:

• På mellomtrinnet (5.-7.) kan du bruke sjakkbrikker i regnestykker. Sjakkbrikkenes verdi røper hvilke tall de representerer. Brikkene må først gjøres om til tall før regnestykket kan løses. For eksempel: Gjør om en sjakkbrikke-brøk til desimaltall og prosent. 

5. trinn kan du også ha oppgaver med sjakktrekk som tidsenhet, eller diskutere om sjakk er tilfeldig.

• 6. trinn kan regne ut hvor mange ruter det er på sjakkbrettet og omkretsen. De kan også utforske symmetri og asymmetri i sjakk og sammenlikne med geometri.

Du kan dessuten forklare bruken av «Sjakkpila» på NRK.

• Og 7. trinn kan finne ut hvilken brikke som er x dersom x=bonde, dronning eller tårn i en lineær likning med brikker som tallsystem. Eller bruk av tallinje i sjakk som redskap for å vite relasjonen mellom ditt og motstanderens materiale, for eks. ved bruk av tallinje-notasjon.

Med andre ord og hele generelt, uavhengig av klassetrinn – sjakk kan brukes til å øve på grunnleggende matematiske ferdigheter:

• Tildele numeriske verdier til brikkene (f.eks. bonde = 1, tårn = 5) for å øve på addisjon og subtraksjon
• Beregne sannsynligheter for ulike trekk og utfall
• Øve på hoderegning ved å summere verdien av brikkene på brettet

Ofte stilte spørsmål: Hva er Sjakk5ern og Sjakk9ern?

BUSS-TABELLEN

Det har vist seg at mange barn på 5. trinn har problemer med å lese buss-tabeller. Ved å koordinator-systemet i sjakk kan vi gjøre dette til en spennende øvelse:

To mulige oppgaver:

1. Vis e2-e4
2. Hvilke farge har f3?

Du kan også bruke interaktive oppgaver via Lichess.org, som er et globalt sjakknettsted uten reklame. Det krever heller ikke innlogging. I denne øvelsen kan elevene trene på feltenes navn på tid – så mange du kan på ett minutt:

Vil du formulere som en mer tradisjonell matteoppgave, kan du gjøre det slik:

FORSTÅ RETNING OG AVSTAND

– Vi bruker det altfor lite. Spesielt tenker jeg det er nyttig med oppgaver som den med koordinatsystem, sier rektor Henning Ettrup på Kirkevoll skole i Bergen.

Han er sjakkspiller med snaue 1800 i Fide-rating og har laget eksempelet over.

– Elevene kan lære seg å forstå konsepter som retning og avstand gjennom brikkenes bevegelser. De kan lære om koordinater ved å referere til spesifikke ruter på brettet. De kan utforske geometriske former, som tårnets rette linjer og springerens L-formet bevegelse, sier rektoren.

Det er mange måter å utforske geometriske elementer i sjakk. Faktisk når brikkene samhandler, sier vi at de er koordinerte. Flere av brikkenes egenskaper kan uttrykkes som en vektor (som vel å merke blokkeres av andre brikker) og koordinasjon oppstår når disse vektorene krysser hverandre.

Sjakk matt i 1 trekk: Kan du spille som Magnus Carlsen?

OGSÅ UTE I SKOLEGÅRDEN

Henning Ettrup forteller også hvordan han har brukt sjakk i lekpreget og lærerstyrt aktivitet ute.

Da må du ha noe kunnskap om sjakk og matematikk, men det går an å endre oppgaveformen og spørsmålene ut ifra elevenes respons, interesse og ferdighetsnivå.

Jeg har lekt springer og hest på utesjakkbrettet vårt. En oppgave kan være å komme som springer fra et hjørne til motsatt for eksempel a1-h8

– Jeg har lekt springer og hest på utesjakkbrettet vårt. En oppgave kan være å komme som springer fra et hjørne til motsatt for eksempel a1-h8. Da har jeg tegnet notasjon med kritt under brettet, sier Ettrup.

– En mer krevende oppgave kan være at man skal stille seg som hest på for eksempel på h2 og komme seg til b6 på færrest mulig “hopp”. I denne oppgaven må eleven kunne koordinatsystem for å finne plassen sin. Man kan finne løsninger sammen og drøfte flere muligheter. For å øke vanskelighetsgraden kan man etter at elevene har presentert løsningen plassere egne bønder på f3, e3 og g4 – hvor mange hopp trenger du nå? Var det flere eller færre muligheter?  

I neste nyhetsbrev vil du få se sjakk/matteoppgaver fra labyrintenes verden og mer om hvordan bruke brikkeverdi eller oppgaver som krever litt kunnskap om sjakk.

Send oss gjerne dine eksempler – e-post: ole.valaker@gmail.com