Av Yonne Tangelder, stipendiat ved OsloMet og tidligere medarbeider i SkoleSjakken. Dette er en oppsummering av Yonne sitt innlegg på 10-årsmarkeringen for SkoleSjakken.
Jeg har hatt mange sjakkhatter i livet. Jeg har spilt sjakk siden jeg var barn, og representerte Nederland som barn og Norge som voksen. Jeg har vært trener, medstifter av sjakklubb, medredaktør i Norsk Sjakkblad, sjakkmamma og medarbeider i SkoleSjakken, der jeg var med noen år fra starten.
…bruke spillet på en måte som gir elevene noe, og det heier jeg virkelig på.
Av alle disse rollene er det SkoleSjakken som ligger hjertet mitt nærmest, fordi den handler om kontakt og fellesskap og ikke bare om regler og konkurranse.
Gjennom å holde sjakklærerkurs har jeg sett hvor intuitivt lærerne forstår hvordan sjakk kan brukes som pedagogisk verktøy. De tilpasser spillet slik at det gir mening i deres kontekst og ut fra deres behov, slik at elevene får oppleve mestring, læring og fellesskap. For mange handler det ikke om å følge alle reglene til punkt og prikke, men om å bruke spillet på en måte som gir elevene noe, og det heier jeg virkelig på.
Mange bruker sjakk som et samlingspunkt i klassen, en aktivitet som skaper kontakt mellom elever som kanskje ellers ikke har så mye med hverandre å gjøre. Noen lærere bruker sjakk i matematikkundervisningen, andre som et verktøy for inkludering, relasjonsbygging og for å styrke skolemiljøet. Det kan være et sted der mange elever finner tilhørighet.
Ut fra min bakgrunn i psykologi og arbeid med resiliens (motstandsdyktighet) tenker jeg at sjakk kan virke positivt på flere måter, ikke fordi jeg kan vise til klare forskningsfunn, men fordi jeg har sett hvordan spillet skaper situasjoner som får både barn og voksne til å vokse.
Sjakk kan vekke sterke følelser som spenning, glede, frustrasjon, tvil og en grunnleggende frykt for å tape eller miste kontroll. Spillet blir et trygt rom for å møte slike følelser og øve på aksept, håndtere både tap og seier, og finne ro midt i intensiteten.
- Konsentrasjon og flyt. I en tid med mye uro og distraksjon gir sjakken et rom for fordypning. Når man finner flyten, kan det føles skikkelig frigjørende. Det er en unik mulighet for tilstedeværelse i øyeblikket.
- Kontakt. Sjakk handler om delt oppmerksomhet uansett alder, bakgrunn og funksjonsnivå. Når to personer deler fokus over brettet, oppstår en egen form for kommunikasjon og samspill, et lite felles univers.
- Ansvar og valg. Hvert trekk krever en beslutning, og man lærer å stå i konsekvensene av valgene sine. Det kan være ganske ubehagelig, men også utviklende.
- Mestring. Sjakken kan gi en form for intellektuell mestring, og mange elever opplever at de lykkes på et nytt område. Når utfordringen treffer riktig nivå, verken for lett eller for vanskelig, oppstår læring, stolthet og indre motivasjon. Læringen skjer ikke fordi noen forteller deg hva du skal gjøre, men fordi du selv oppdager løsningene underveis.
- Lek. Sjakk er lek. Barn (og voksne) lærer gjennom lek. Sjakk gir rom for kreativ utforskning, nysgjerrighet og glede, uten at alt må måles eller vurderes.
- Følelser. Sjakk kan vekke sterke følelser som spenning, glede, frustrasjon, tvil og en grunnleggende frykt for å tape eller miste kontroll. Spillet blir et trygt rom for å møte slike følelser og øve på aksept, håndtere både tap og seier, og finne ro midt i intensiteten. I dette rommet uttrykker man også hvem man er.
SkoleSjakken minner oss om at læring og utvikling skjer best i samspill, når vi tør å møte både utfordring, følelser og hverandre.
Gratulerer med 10-årsjubileet! Jeg vil gi en særlig takk til Jorunn for hennes langsiktige engasjement og tro på prosjektet, til Maya og Torbjørn for å ha løftet det videre med ny energi, og til alle andre som har bidratt til å gjøre SkoleSjakken til en levende del av skolehverdagen.
Noen av tankene her er inspirert av Jonathan Rowsons bok The Moves That Matter.
Video: Maya Wu
Legg igjen en kommentar